lørdag 31. mai 2008

Forskjellig språk, men tross alt en viss forståelse.....


Valpen min, Millie, kan nok enkelte ganger bli litt mye for Truls. Truls er en kastrert hannkatt på ni år. Han er vant til hunder og har levd sammen med flere. Millie derimot er så intenst opptatt av å vise at hun underkaster seg at han blir litt lei. Han skjønner ikke at det å legge seg på ryggen er underkastelse.

Da prøver hun forsiktig å nærme seg, med smale øyne og ørene bakover.

Av og til kommer hun i full fart og kaster seg over på ryggen. Hun seiler avgårde på ryggen og ender til slutt under nesa til Truls. Han blir litt oppgitt. Men, utrolig nok, han har aldri brukt klørne på henne........

4 kommentarer:

Akvarella sa...

Takk for at du se innom bloggen min. Det er noen flotte bilder du har tatt av Truls og Millie.
Det er godt gjort å fange de fine øyeblikkene. Hils smågutt mine så mye, og ha en fin søndag

sipusa sa...

Kjempesøte da! Er ikke alltid lett å være hund og katt, men de forstår hverandre nok etter hvert!

Og så må jeg ned og titte på det prosjektet litt nedenfor innlegget det så spennende ut:-D

ps: ang sokkene jeg laget har du rett i at det ikke synes....men det kjennes.....tro meg.....jaja sånn er livet , ikke alt kan bli bra m en gang!

Fjompen sa...

Så utrolig herlige bilder. Du har virkelig fanget øyeblikket :)

randi K design sa...

Hundene dine er helt herlige.. Har ropt på datteren, nå kan hun kose seg litt her mens jeg går til vet'en her med vår eldste hund, Kine, hun har betennelse i "anal glances" stakkars, det gjør så vondt..
Vi kommer snart tilbake for å sjekke etter mere bilder!