mandag 25. februar 2013

Flere votter

Denne vinteren har jeg strikket votter jevnt og trutt. Jeg har forsøkt å strikke opp noe av garnet jeg har liggende ved å strikke og tove votter. I tillegg blir det jo noen selbuvotter. Noen par forsvinner ut av huset før jeg rekker å ta bilder av dem. Denne gangen har to par blitt foreviget i hurten og sturten på tastaturet til pcen på kontoret. De har vært beregnet til gode kolleger.

Dette mønsteret er en gjenganger hos meg. Nesten ingen steder du må tvinne mønstertråden :) De er strikket i Gjestal Østlandsgarn. Synes i grunnen det garnet egner seg godt til litt tjukkere selbuvotter. Ellers er jo Finull og Gammelserien soleklare favoritter. Vottene på bildet er strikket med pinne nr 3 på vrangborden og pinne nr 3,5 på mønsteret. Disse har kollega Anne Gro fått.

Dette mønsteret heter "Sjøvotter" og finnes gratis på Ravelry blant annet. Har brukt Pt3 på disse og pinne nr 8 eller 9. De ble enorme !! Rakk meg til albuen. Men med en toverunde på 40 og en på 60 grader så ble det veldig tjukke, akkurat passe store og trolig enormt varme og gode. Disse var til kollega, Linn Merete.

Her er det to nye par i Finull. Samme oppskrift som beskrevet tidligere. Finnes på Yll & Tyll, vet ikke hvordan jeg linker på Ipaden. Eller om det i det hele tatt går an. Vottene er tovet forsiktig ved 40 grader. De beige og hvite er allerede i bruk av min niese som studerer i Bergen.

lørdag 9. februar 2013

Skitur i Fokserødskauen

Noen ganger er det fint å suse avgårde i oppkjørte løyper og måle kilometer og tid brukt. Men andre ganger er det fantastisk å tusle på lykke og fromme utenom stier og løyper langt til skogs.

I dag ble en sånn "utenom løypene dag". Skaren er hard og bærer både meg med ski på og bikkjene. Oppå er det noen cm med nysnø. Med noen få kuldegrader i lufta så var det skikkelig blå ekstra - føre.

Vanligvis kjøres det opp løyper med løypemaskin gjennom skauen "min". I år sørger utbyggingen av E18 og en dårlig økonomi i idrettslagene for at jeg får ha skauen nesten helt for meg selv. Og det er jeg ikke lei meg for.

Jeg benytter anledningen til å gå på myrer og hogstfelt som er nesten uframkommelige på sommerstid. Det er da man ser at man jammen ikke er alene. Enkelte plasser var det tett med spor av elg, rådyr og hare. Elgen hadde gått over myra før oss, plumpet nedi et åpent myrhøl og forsvunnet videre.

Vinteren har noen fantastiske utgaver av himmelen og i ettermiddag var intet unntak.

Veien er kort fra følelsen av villmark tilbake til alt det menneskeskapte. Men selv det er fint når det farges i solens tur ned mot horisonten......