Noen ganger er det fint å suse avgårde i oppkjørte løyper og måle kilometer og tid brukt. Men andre ganger er det fantastisk å tusle på lykke og fromme utenom stier og løyper langt til skogs.
I dag ble en sånn "utenom løypene dag". Skaren er hard og bærer både meg med ski på og bikkjene. Oppå er det noen cm med nysnø. Med noen få kuldegrader i lufta så var det skikkelig blå ekstra - føre.
Vanligvis kjøres det opp løyper med løypemaskin gjennom skauen "min". I år sørger utbyggingen av E18 og en dårlig økonomi i idrettslagene for at jeg får ha skauen nesten helt for meg selv. Og det er jeg ikke lei meg for.
Jeg benytter anledningen til å gå på myrer og hogstfelt som er nesten uframkommelige på sommerstid. Det er da man ser at man jammen ikke er alene. Enkelte plasser var det tett med spor av elg, rådyr og hare. Elgen hadde gått over myra før oss, plumpet nedi et åpent myrhøl og forsvunnet videre.
Vinteren har noen fantastiske utgaver av himmelen og i ettermiddag var intet unntak.
Veien er kort fra følelsen av villmark tilbake til alt det menneskeskapte. Men selv det er fint når det farges i solens tur ned mot horisonten......
1 kommentar:
Ser ut til at du har hatt en flott tur!
Legg inn en kommentar