Mine aller første awarder

Se på disse to koselige awardene fra Line. Skal kose meg med dem en stund for så å gi dem videre.... Det er mange der ute som jeg har lyst å gi dem til.

Onsdag 1.10:
Jeg har tenkt litt. Det er mange hyggelige bloggere der ute jeg kunne tenke meg å gi disse til. MEN, synes det er riktig å gi dem til den som har fulgt med å kommentert på bloggen min lengst. Nemlig min mamma; AKVARELLA

Prosjekt kjøkken forts.....

Noen ganger kan man ha flaks, selv når man river i gamle hus. Vi var litt spent på om golvet i de to rommene var veldig ulike i høyde. Men neida, både gulv og tak var nok laget ferdig før veggen ble satt opp.

Her er det helt planketak over takplatene.

Noe rart måtte det jo være. Under der oppvaskbenken står var det noen steinfliser som var støpt fast. Disse var selvfølgelig en del høyere enn gulvet ellers. I tillegg satt de hardt fast.

Sånn ser det ut fra stua. Åpningen til venstre skal lukkes sånn at åpningen til høyre blir dør mellom stua og kjøkkenet.

Flere sokker

Jeg er med i en sokkeklubb på Projo. Vi får 4 pakker i året med garn og mønster til et par sokker. Dette er fra augustpakken. Mønsteret heter Flicker sock pattern. Finner ikke merkelappen fra garnet i alt rotet her, så det husker jeg ikke hva heter. Men fargen er aprikos. Kanskje ikke helt min farge, men vet om andre jeg tror vil like den.....

Husker dere mitt strandete maiprosjekt i Sokker 2008?

Ved hjelp av ei god venninne fikk jeg kjøpt mer garn i Sverige, til og med samme innfarging. Så nå er en ufo ute av verden :)

Prosjekt kjøkken

Nå er vi endelig i gang. Dette har vi snakket om og planlagt i flere år. Vi skal få nytt kjøkken!! :)

Deler av kjøkkenet er fra huset var nytt i 1936. Noe er nok gjort senere, men hele rommet var lite, upraktisk og en blanding av hummer og kanari......Nå slår vi ut veggen mellom kjøkkenet og en krok av stua. Gleder meg til å få nesten dobbelt så stor plass. Vi har bestilt et flott kjøkken fra Huseby. Noe mer sier jeg ikke, skal heller sette inn litt bilder på bloggen etter som prosjektet skrider fram.

Ha det bra, gamle komfyr. Tusen takk for lang og tro tjeneste.

I dag morges kokte vi de siste eggene på deg.

Truls synes alt dette maset er ganske plagsomt. Da var det bedre i sola på trappa.

Fredagskaffe

Endelig fredag og fredagskaffe. Dette er noe vi ser fram til etter en travel arbeidsuke. Sesongen er kommet skikkelig i gang nå. Båndtvangen er over, kun ti flått (ikke hundrevis...) og ikke så mye orm. Men der tok vi feil. Vi traff en ordentlig fin snok på vår vei. Heldigvis ikke noe huggorm.

Denne gangen hadde vi med stormkjøkkenet og kokte kaffen ute. Deilig!! Siler litt grut mellom tenna men du verden så godt det smaker.

Hele kroppen og sjela kommer i helgemodus når vi sitter der i de dype skoger, ved tjernet vårt, og har gode samtaler om alt og ingenting. Det blir jo mye bikkjeprat da. Vi er nok litt myrsniper og koser oss med å observere bikkjene våre som nok er de fineste som er i skauen akkurat nå....

Dessverre er jo ikke Philip med mer, men Mikkel Sheltie og lille Millie er jo to veldig sjarmerende nykommere. Mikkel er hunden til Tanjas datter. Hun kjøpte ham for konfirmasjonspengene sine og er ofte med oss "kjerringene" på tur. Nå er hun i Polen, så Mikkel er med "mormor" denne fredagen.

Eldstemann i flokken, Max, prøver å holde oversikten over hva som rører seg i skogen. Han har et stort ansvar som han tar svært alvorlig.

Maiken og Max, to veldig fredelige og innmari gode hunder.

Sola går ned over tjernet vårt. Vi sitter ennå litt til, for å få med siste rest av dagslys, ro og fredagsstemning...............

Septembersokker

Septembersokkene er ferdig og vises her fram av sønnen min. De er strikket i Fabel fra Garnstudio på pinne nr 3. Morsomme sokker å strikke, men vanskelig å ikke stramme mønstertråden. Synes fargene på Fabelgarnet er såååå fine, og garnet er veldig godt å strikke av.

Kjerringene som danser rundt på sokkene er ikke så veldig lett å se, men det ble vel bra nok, synes jeg.

Høststemning på fjorden.

Det er her jeg har "vokst opp". Kvibukta i Tønsbergfjorden. Familien min har aldri vært noen på-fjellet-og-gå-på-ski-familie. Alle helger, påsker, somre ble tilbragt her ute i fjorden. Ofte tok vi med oss soveposer og reiste ut midtvinters også. Vi lå i posene og fyra bål. Dette er gode minner som dukker opp når vi nå begynner å bruke fjorden igjen, etter at sommerturistene er reist hjem.

Millie er liten og praktisk å ha med seg på båttur. Maiken liker ikke at "gulvet" ikke står stille. Hun vil heller være hjemme.

Millie og Kristian koser seg i hverandres selskap.

Hjemreise, god og trøtt i Bestemor sine armer.

Bare en hund....?

Å bli glad i

er å legge grunnsteinen

til et savn.

Lille Philip ble bare 18 måneder. Han var så glad i å løpe, og det skulle også bli hans bane. En god og snill hund, stor personlighet og humoristisk gladgutt så dessverre ikke bussen...... Så brått, så uventet........Livet er skjørt lærer man seg gjennom livet. Vi savner ham alle sammen og føler med Tanja og familien.