På en regneværssøndag fikk jeg lyst til å dele noen bilder med dere fra en søndagsmorgen i mai hvor været viste seg fra sin beste side.
Bildene viser Maiken og Thelma på tur. Thelma er ei snill og god Riesen-jente som tilhører en god venninne, Tone. Maiken og Thelma trives godt sammen, litt sedate og litt gærne begge to. Akkurat som mammane sine……
Noen er heldigere enn andre, og akkurat nå føler jeg at jeg er av det heldige slaget. Kom med som norsk representant på et kurs i Brussel i regi av DG Sanco. De arrangerer mange kurs med ulike temaer for å kalibrere og sikre mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd innen EU. Norge og land ellers i verden blir ofte invitert til disse kursene. Så der var jeg da, tenkte litt på sangen “I’m a big, big girl in a big, big world…..”. Temaet gikk på TSE- transmissible spongioform encefalopathies- populært kalt kugalskap og skrapesjuke. Hvordan skal vi gå fram for å forebygge og overvåke at slik sjukdom ikke oppstår og sprer seg. For en veterinær er jo dette et spennende tema, midt i blinken for hva jeg jobber med. Det trivligste er å bli kjent med kolleger fra andre land i Europa og ofte også fra andre land i verden. Vi var 30 deltagere og ble på de få dagene en sammensveiset gjeng som hadde det sååå hyggelig sammen. I tillegg og kanskje det viktigste; vi fikk diskutert mange faglige spørsmål.
Brussel er en by med mange flotte, gamle bygninger. I følge en lokal guide så var det for å kompensere for alt Belgia ikke hadde, f eks hadde de kun vært med i en krig og den hadde de tapt…..
Grand Place er kanskje det mest kjente stedet i Brussel, med sine gamle bygninger som omkranser en brolagt plass. Det ligger inne i den gamle bydelen, “femkanten”, som i tidligere tider hadde hatt en solid mur rundt seg.
Bildene mine er ikke så gode fordi kompaktkameraet de er tatt med synger på siste verset, eller rettere sagt; nok har sunget sitt siste vers.
Lille, snille Maiken er 6 år i dag.
Selv o hun ser ganske gal ut på bildet så er hun tvers igjennom vennlig og snill mot alle. Både folk og dyr.
Håper hun holder seg frisk og sprek i minst 6 år til.
Gratulerer med dagen, Tullemor.
Jeg var på tur i skauen med bikkjene i kveld. Skogen var irrende grønn og fuglene kvitret intenst. Naturen viste seg fra sin aller beste side. Været har vært varmt og fuktig noen dager nå hvilket gjør at man nesten ser at det gror….
Føler meg egentlig priviligert som har evnen til å glede meg over en tur i skauen. Jeg gikk gjennom et lite skauparti og skulle krysse en bilvei for å komme videre. Da møtte dette meg:
Er det noe rart man blir litt sær og folkesky i blant?
Hva er det som får folk til bare å kaste fra seg saker og ting hvor de måtte ønske?
Ikke er det langt til fyllinga heller
Litt trist til sinns vandret vi videre, litt lenger fra bilveien, dit gidder ikke folk å bære søpla si, heldigvis.
Har gått i den litt siviliserte skauen i dag, der hvor det er litt breie og tørre stier.
Her er det også stille skogsbekker som det faktisk er ørret i sies det.
Lille Millie blir ofte sett på som en liten hund med mange fysiske begrensninger av folk vi møter på vår vei. Men sjelden har jeg hatt en så sprek hund som mestrer det aller meste. Jeg har ennå tilgode å måtte ta hensyn til henne når vi er på tur, i hvert fall sommerstid. Møter hun på hindringer så prøver hun å finne en vei forbi dem. Bildet over er fra en tur på Skrim for to år siden. Hun hadde egen kløv og var på tur med de store guttene og jentene.
Og i kløven bar hun sin egen mat. De bar jo ikke så mye mere de store heller……. Når maten var spist opp, så bar hun på våtservietter og kaffe. Nyttig og flink liten jente.
Av og til er det lov å bli litt sliten, selv for Millie. På bildet over har vi tuslet og gått i 7-8 timer.
Alltid beredt.
Stemningsbilde fra leirplassen vår. Vi hadde et fantastisk vær den helga, med varme og sol. Både bikkjene og vi badet.
Tøffe Millie krysset myrer og forserte skoger med røsslyng med halen til værs. Tenk så mange skritt de små beina hennes må gå. I tillegg må hun hoppe når vi går i lyngen, for henne er det nærmest en skog.
Slik ble kvelden avsluttet, med bål og nattsvart himmel. God samtale, litt kaffe…. Og best av alt; ingen mygg eller knott.
Om vinteren derimot, er det litt verre……
Nå er det lenge siden sist jeg har laget et innlegg her på bloggen. Må innrømme at det har manglet på både tid og lyst til å blogge. Men strikke og hekle har jeg gjort
Over har jeg hengt opp noe av det jeg har produsert. I tillegg så er minst to par sokker allerede gitt bort.
Disse sokkene er laget etter et mønster i boka til Stephanie van der Linden “Around the world in knitted socks”. Kjempefin bok med mange flotte sokker. Disse er fra Sverige.
Dette er et sjalskjerf med doble kast som slippes på neste runde. Da blir det slike laaaange masker. Oppskriften fant jeg her. Garnet er Rowan Felted Tweed, kjøpt i Amsterdam (se innlegg lenger nede)
Dette er heklet i Kitten Mohair og er mye dypere rødt enn det ser ut på bildet. Oppskriften har jeg fått fra en kollega. Derfor vet jeg ikke helt hvor den kommer fra.
