Vestfolds dype skoger–del 4

I dag har vi igjen inntatt skauen i Vestfold. Kjempemoro å reise til steder vi ikke er kjent for å gjøre noe med det…… Nemlig bli kjent Denne søndagen gikk turen til Merkedammen i Re kommune. Ikke langt fra Høyjord som ligger i Andebu kommune.

Tåka lå tjukk da vi dro hjemmefra i dag. Og tåke var det helt til siste bakken opp mot Merkedammen. Der oppe var det sol, helt stilt og ganske mange plussgrader. Ganske fantastisk til å være den 20. november.

Litt tåke drev over tretoppene her oppe også. Det ga en trolsk steming rundt vannet.

Vi bestemte oss for å klatre opp på et utsiktspunkt som heter Skalhogg. På veien dit kom vi forbi denne myra med ei falleferdig bu plassert midt utpå. Veldig merkelig hvordan alle trærne på myra var døde…..

På toppen av Skalhogg så vi hvordan tåka fylte alle dalsøkk i terrenget. Det ser ut som om toppene på åsene ligger og flyter i lufta som luftslott.

 

Toppen var på 424 moh.

På toppen ble det kaffe og pepperkaker. Bikkjene ble godt bundet fast, for rett til høyre i bildet var det stupbratt.

Dette er altså siste søndagen før vi går inn i adventstida. Og her sitter jeg i tynn ullgenser og fryser ikke. Hvor blir vinteren av??

Vel nede fra Skalhogg fortsatte vi rundturen rundt vannet. Denne steinen la og speilte seg så fint i det speilblanke vannet.

Tilbake ved parkeringen viste naturen seg igjen fra en spektakulær side med fargespill og trolsk stemning.

De vestfoldske skoger–del 3

Søndag 13. november dro vi igjen tilbake til skogene i nordre del av Vestfold. Denne gangen kjørte vi inn til et vann som heter Hajern. Vannet ligger delvis i Hof kommune og delvis i Kongsberg. Vi fulgte en sti langs vannet som etterhvert steg opp mot åsene rundt Skibergfjell.

Igjen ble jeg overveldet av hvor fin utsikt man har fra mange av Vestfolds ikke så altfor høye åser.

Her ser man jo Oslofjorden i det fjerne.

Hajern er mye brukt av kano- og båtfolk. Men en slik “båtkirkegård” som dette ser jo ikke veldig pent ut.

Matpakke og kaffe ble inntatt i vannkanten mens novembersola sakte senket seg ned bak åsryggen på andre siden av vannet.

Det er fantastisk å kunne sitte ute slik som dette en søndags ettermiddag i november. Og heldig er vi som nyter det. Det er helt gratis og beste lader for mine batterier…..

Så forsvant sola og mørket kom sigende.

Søndagstur i de vestfoldske skoger–del 2

Også denne helgen har vi vært på ukjente trakter i de vestfoldske skoger. Målet for turen var Skibergfjell, Vestfolds høyeste punkt på 632 moh. Bildet over er fra turen opp. Den var variert med åpne partier med utsikt, bergerabber med glissen skog og skikkelig gammel skog med mosedekt bunn.

Endelig oppe. Toppen er jo ikke så høy, men vi hadde jo gått i motbakke en drøy time i javn fart. Utsikten var flott i alle himmelretninger.

Også måtte vi jo skrive oss inn i boka på toppen

Datoen er 30. oktober og mye av turen gikk vi bare i ulltrøya. Temperaturen lå på 10-12 grader og sola skinte. Ikke mye som tyder på at vinteren er rett rundt hjørnet. I går fant jeg flere hvitveis i skauen hjemme.

Mamma da; du vil ikke si at du ikke har med matpakke til oss??

Utsikt østover. Holmestrand i det fjerne……

Utsikt nordover med høyere fjell i det fjerne. Kanskje er det Norefjell…..

Ganske flott til å være i lille vestfold. Og best av alt; det finnes jo ikke folk her. Vi traff en gruppe på fem på en fantastisk søndag i oktober med sol og mildt vær.

Søndagstur i de vestfoldske skoger

Sist søndag ble benyttet til skogstur med kaffe og niste i sekken. Ungene begynner å bli store og er sjeleglade for å slippe å være med på tur. Så da blir det bare oss voksne da , også “småjentene”. De er ikke vonde å be med seg.

Vi gikk fra Andersbonn i Kodal og over til Damvann. Et spektakulært lite vann som er trillrundt og med stupbratte fjellsider. Dette er i Vestfold altså, et fylke som de fleste forinder med kysten og skjærgården. Damvann er bare en drøy halvtimes kjøretur fra oss. Så kontrastene er store, selv i vårt lille fylke.

Ganske flott? Om sommeren er det av og til konserter nede ved vannet.

Rasten tok vi ved et lite skogsvann som heter Jeskovann. Jeg hadde aldri vært der før, men det var virkelig et positivt møte. Idyllisk og speilblankt lå det der blant skogkledde åser.

Maiken er som retrievere flest; lysten på å få ta aktivt del i måltidet. Her har nun nok fryktelig lyst til at vi skal dele litt med henne.

Fiskeplasser med mer eller mindre trygge “broer” var tilrettelagt like ved der vi rastet.

Millie hører lyder i det fjerne, og det kan ikke gå upåaktet hen. Da sitter hun og småbjeffer hele tiden. Artig, ikke sant ??

Sokker, sokker og atter sokker……

Jeg har strikket mange par sokker i sommer og høst. Langt de fleste har vært i Sterk fra Du Store Alpakka. Samtlige er strikket på pinne 3 og er tå-opp sokker. Har fått helt dilla på å starte fra tåa. På den måten får jeg jo brukt opp alt garnet. Bare å fortsette oppover leggen til du ikke har mer igjen.

Disse er strikket i et enkelt hullmønster fra tå-opp strikkeboka mi.

Disse er egenkomponerte med utgangspunkt i to rett og to vrang.

Disse er i samme mønster som de hvite lenger opp. Fargene på de rosa og lilla er mørkere enn de ser ut for på bildene.

Disse er strikket i Blueberry waffle-mønster. Har brukt et nøste på hver av sokkene i alle sokkene over. Mens de under er lange. Til dem gikk det med nesten 2 nøster per sokk.

Disse lange strømpene her er beregnet brukt i høye jaktstøvler. Strikket dem på bestilling til en kollega.

Jeg strikker fremdeles....

Hvis noen tror at jeg har lagt pinnene på hylla så er det helt feil......
Har bare vært labert med å ta bilder og blogge. I tillegg er mye gitt bort etter hvert.
Skal prøve å skjerpe meg sånn at jeg får delt noen av prosjektene med dere.....

“50 års-tur” til Roma

I august rundet jeg 50 år. Men må innrømme at jeg slett ikke føler meg som 50 år. Inne i hodet mitt er jeg betydelig yngre….. Men speilen sier jo sitt da.

Jeg valgte å ta med mann og barn til Roma i stedet for å lage et stort bursdagslag. Vi hadde en kjempeflott tur 5 dager i “den evige stad”.

Vi bodde i en leilighet rett ved Spansketrappa, med egen terasse. På bildet er vi ved Fontana de Trevi, med størstemann i midten. Han raget et hode høyere enn de fleste vi så med sine 190 cm….

Palatinerhøyden var en flott plass. Her har det vandret mange keiserlige personer rundt for et par tusen år siden. I bakgrunnen er Colosseum.

Inne i Colosseum…. Smågutta mine og meg

Inn denne porten bodde vi…..

…….så inn til venstre……

…….rett fram gjennom smijernsporten.

Her er leiligheten med terassen.

En morgen ruslet vi til Vatikanet. Vi passerte over denne broen like ved Castel St . Angelo, en spesiell rund borg.

Videre ankom vi Peterskirken og Petersplassen tidlig på morgenen. Slik unngikk vi det meste av kø. Vatikanet med kirken, museet og det Sixtinske kapell var kanskje noe av det mest imponerende jeg så i Roma. Men det er vanskelig å velge. En ting er sikkert; en gang vil jeg gjerne reise tilbake ……..